Samfunnsengasjement trenger entusiasme.
Skrevet av Jon Vogt. I Dagbladets lørdagsmagasin i noenlunde samme utgave 22.04.2006. På nett 26.04.2006.
Statsviter og stipendiat Erling Dokk Holm uttrykker I Dagbladets lørdagsmagasin i Spor den 15. april at han ikke lenger ser poenget i å delta i folkemøter for å engasjere seg i verdens problemer, fordi han mener slike møter har så liten gjennomslagskraft og at han derfor føler han ikke har mer å gi på det området. Jeg skjønner ham godt, for jeg mener det er et ganske umenneskelig press hvis en føler en må engasjere seg i samfunnet utenfor sitt eget nærmiljø hvis ikke lysten er tilstede for å gjøre det. For i vårt samfunn så er det da nok av trivialiteter og grå og svarte hverdager i fra før som en blir tvunget til å engasjere seg i når en møter det i sitt eget nærmiljø. Og grunnen til det store samfunnsengasjementet blant studerende ungdom på 70-tallet var nok rett og slett for det meste det at de hadde tid og rom til å skape et samhold og entusiastisk miljø rundt det hele.
Så det var nok stort sett rent praktiske forhold som lå til rette for et slikt engasjement, ved at de hadde studielån som de kunne leve av, samt at de etter eget ønske kunne utvide normert studietid betydelig. Dette i motsetning til i dag, hvor studentene i stor grad blir splittet på deres fritid, ved at fattige studenter som ikke har rike givere må jobbe deltid ved siden av studiet og samtidig blir tvunget gjennom et rotterace for å komme gjennom studiet på normert tid. Slik blir det nok også en tendens til at dagens studenter lettere hengir seg til en forbrukskultur for å kunne hevde seg for omgivelsene, i mangel av et større sosialt miljø som de kan hevde seg gjennom. Og på toppen av det hele så blir dagens ungdomsgenerasjon av noen kalt glasurgenerasjonen, brukt i nedsettende betydning. Vel, hvorfor ikke bruke uttrykket glasurgenerasjonen ironisk? Man blir altså reklamemanipulert til å skave av glasurtoppen av kaka, og glasur, som består av sukker, er jo en gift for kroppen i høye konsentrasjoner. Så store deler av ungdomsgenerasjonen blir altså forgiftet av visse kynikere i foreldregenerasjonen.
Så den beste nøkkelen til større samfunnsengasjement blant folk tror jeg da ofte kan være at hver og en bevisst prøver å yte litt ekstra gjennom sin jobbsituasjon og i sitt eget nærmiljø, for å prøve å skape mer tid og rom for gjensidig entusiasme, og da må man nok i stor grad kjempe mot en hersker / slave-mentalitet, dvs i stor grad kjempe mot et 2/3-samfunn hvor 1 tredjedel havner utenfor "det gode selskap".
http://app.abcblogg.no/trackback/ping/1178077