IKKE STENG UTE ENTUSIASMEN

Skrevet av Jon Vogt. På nett 21.02.2006.

Hva skal vi med såkalt ytringsfrihet hvis det ikke finnes gode ytringskanaler for vedvarende kritikk av mekanismene bak 2/3-samfunnet, i et samfunn hvor det i tillegg er ganske åpent for maktarrogante, udiplomatiske, intolerante og korttenkte doveggytringer som en tenker ut mellom hvert tørk? Slike ytringer blir tydeligvis ofte brukt som avledningsmanøvre for de som er sterke nok til å gjøre det, og som på kort sikt ser stor gevinst for seg selv ved å opptre slik. Og når menneskesamfunnet rundt en i liten grad har fordelingsnøkler som blir respektert, så er det tydeligvis mange som faller hen til en slik væremåte.

Så når en minoritetsgruppe ikke blir behandlet med verdighet av flertallet og myndighetene, og når minoriteten heller ikke ser mulighet til å jobbe seg inn til flertallet i overskuelig framtid, så er det vel naturlig at denne minoritetsgruppen etterhvert tyr til vold når de ikke har gode ytringskanaler? Så det er vel nå et stort behov for å presse inn litt reklame for visjoner for menneskesamfunnet innimellom all den andre reklamen som i økende grad blir dyttet på oss for materiell lykke? For jeg synes nemlig det offentlige rom i større og større grad blir forsuret når folk i så stor grad, bevisst og ubevisst, deles inn i de innenfor og de utenfor, og når samtalene mellom folk flest i så stor grad søker etter tingene og ikke den menneskelige varme. Og hvis vi fikser dette, så blir det vel også skikkelig dreis på ytringsfriheten?