IKKE STENG UTE ENTUSIASMEN

Skrevet av Jon Vogt. På nett 15.04.2006.

For integrering betyr jo å tilpasse og sette sammen noe, og ikke det å sette noe under det andre. Det uttrykkes ofte i media for tiden en økende frykt for at innvandrere sine tradisjonelle tenkemåter og kulturer etterhvert kan skvise til side våre vestlige væremåter på grunn av stort fødselstall i fra innvandrere som bor i vestlige samfunn samt på grunn av mislykkede integreringsprosesser. Vel, hvis vi er så gjerrige på å ville bruke lokkemidler mens vi fremdeles har et meget stort maktovertall så bør vi vel kanskje bare ønske andre væremåter velkommen? For mennesker trekkes jo utvilsomt lett mot de miljøer som kan gi dem en mest mulig grunnleggende sosial tilhørighet og respekt. Og i et land som vårt, som jo stort sett har som mantra at «arbeidslinja» skal løse de sosiale problemene, så står man jo ofte i dag i stor grad på bar bakke, både økonomisk og sosialt, hvis man faller ut av det arbeidsmarkedet som jo i dag stort sett allikevel gir fattigfolk svært liten tilhørighetstilknytning.

Jo mer oljepenger vi har fått, jo mer gjerrige er vi øyensynlig blitt på å ville gjennomføre prosjektet «hele folket i arbeid». Og jeg klarer ikke å se for meg et slikt prosjekt gjennomført på en demokratisk måte uten at det også i stor grad må bli et sosialt prosjekt som trenger en stor porsjon storsinn, toleranse og lokkemidler, i stedet for pisk, for å kunne gjennomføres. Men i stedet så er vi øyensynlig blitt mer og mer et 2/3-samfunn, hvor man nå tydeligvis for det meste må være i arbeid eller alderstrygdet for å kunne føle seg, i det minste noenlunde, innenfor blant 2/3. Det er vel dessuten heller ikke tvil om at flere og flere av disse som er i arbeid i dag føler seg pisket rundt i et stadig råere arbeidsmarked? Derfor kan jeg tydelig nå se for meg at mange faktisk nå kan føle seg bedre under en diktator, en som viser en beinhard framtoning, og som kjører beinhardt på slagord om å ville rydde opp.

Så en vellykket integrering må vel bety at man i stor grad klarer å samle goder i fra begge parter? Det er jo en temmelig lite fleksibel holdning hvis vi ikke vil prøve å jenke oss litt etter hverandre underveis for å prøve å nå det målet. Hvem kan med hånden på hjertet si at de i dag er storfornøyd med det norske kulturelle miljø og den norske samfunnsmodellen og helst vil bevare det slik for evig tid? Og så lenge vi lever i et storsamfunn, så må vi jo faktisk være fleksible mot alle grupper i storsamfunnet, for ellers så melder vi jo i praksis noen grupper ut av storsamfunnet. Hvorfor applauderer feks mange andres væremåte når de er i utlandet, men ikke når de får den væremåten hit? Kanskje årsaken er at noen sitter for tungt på sine privilegier og kun teller dem som myntenheter, og gjerne vil ha mer? Jeg tror dessuten ikke at de fleste innvandrere, samt generelt utstøtte i vårt samfunn, er så lite endringsvillige hvis maktapparatet her i landet bare var mer villige til å legge til rette for å danne flere miljøer med mer naturlig ånd av entusiasme og sosial trygghet, for alle. Så problemet vårt land har med mislykkede integreringsprosesser ser jeg altså ikke på som et problem på bakgrunn av at det er kommet endel folk hit med en annen hudfarge, men et problem med en generell intoleranse for annerledeshet, og det mener jeg i stor grad blir styrt av hva storpolitikken legger opp til.

Men foreløpig så ser det for meg ut som om vi ikke har lært av historien, og derfor nærmer oss mer og mer et samfunn for diktatorer, fordi ingen andre foreløpig har klart å «rydde opp», tydeligvis fordi dagens maktapparat i så stor grad blir blendet av dag til dag-visjoner for «næringslivet». Kanskje blendet av karismatiske smil med blekede tenner og blendet av frykt? Men til dere toppolitikere, jeg ser av deres ledige kroppsspråk at dere stort sett har det ganske bra, og at det skal mye mer til før frykten blir lammende for dere. Så hva venter dere på? Historien viser jo at skall-politikere kan være svært populære i sin samtid, men ganske fort blir dratt ned av pidestallen sett i historiens lys. Lyttende visjonær handlekraft ønsker jeg av politikere. Hva ønsker dere?

God Påske!