IKKE STENG UTE ENTUSIASMEN

Skrevet av Jon Vogt. På nett 11.10.2005.

I Vegårshei kommune så har de gjort en interessant erfaring med å ta imot flyktninger, som dere kan se i reportasjen “Vellykket flyktningepolitikk i Vegårshei”, som dere kan finne på Husbankens nettside www.husbanken.no (søk derifra på Vegårshei). Flyktningkonsulenten i kommunen reiser ut til flyktningmottak og håndplukker folk som er motivert til å bo i en liten kommune. Og når flyktningene kommer til kommunen, så blir de hjulpet med språkopplæring, bolig, jobb og praktiske ting samt at de blir hjulpet med å bearbeide en tøff fortid. Jeg tror nok det er mange arbeidsledige med boligproblemer, og andre som er kommet skjevt ut, som vil misunne disse litt at de på en så flott måte får tilrettelagt en ny start i et nybyggermiljø på landsbygda. Flyktningkonsulent Kjetil Torp har tydeligvis på denne måten fått ganske frie hender til å etablere en egen kommunal sosialpolitikk for flyktningene grunnlagt på gjensidig respekt og tillit, og hvor en ser boligtrygghet og meningsfull sysselsetting som menneskerettslige fundamenter hvor folk kan bygge seg opp i fra. Og jeg tolker det slik at kommunen også ser en økonomisk lønnsomhet i dette. I fra Husbankens reportasje:

"- Jobb og bolig må til ellers flytter de, sier Kjetil Torp bestemt."

Ja selvfølgelig må man kunne regne med det da. Og ved mistrivsel i et samfunn så må man jo også kunne regne med at det også kan bli flere flyttinger, med rotløshet og tragedier, i søk etter faste fundamenter i tilværelsen. Tenk på det, mange av dere sosialsjefer rundt omkring, som i praksis ofte driver med mental kjeppjaging av klienter ut av kontorene deres, for å kunne oppnå kortsiktig sparing på budsjettene, og mange av dere kommunepolitikere som setter rammene for sosialpolitikken, og mange av dere på Stortinget, som tydeligvis synes at det er greit at det blir en mengde med tapere, fordi det i så stor grad legges til rette for at folk høyt på strå skal kunne hente ut ekstra stor profitt i fra arbeids- og boligmarkedet.

I Vegårshei så bygger de faktisk nye boliger, i nøktern standard, og hvor flyktningene etter hvert kan få ta over boliglånene slik at de blir selveiere. Det må vel nå være på tide at alle, som har boevne i egen bolig, kan få tilbud om Husbanklån til en nøktern bolig, ny eller brukt, samt et minimumstilbud om meningsfull sysselsetting på alle hverdager. Jeg vet at det ofte ikke holder med sterke attester i fra lege og psykolog om at man har et akutt behov for hjelp til økonomisk og praktisk tilrettelegging for å kunne skaffe seg egen bolig. Det sterkt nedkjørte mennesker i dette landet, med nærmest null arbeidsevne i dagens arbeidsmarked, ofte i stedet får høre i fra myndigheter, er som regel at de må ut å skaffe seg arbeid.

Det er visstnok noe som heter arbeidslinja som skal gjennomsyre all offentlig behandling av vanskeligstilte mennesker. Men ting må jo komme i riktig rekkefølge, slik at folk først må kunne føle boligtrygghet, før de eventuelt klarer å tilpasse seg et arbeidsmarked uten å bli kjørt i senk av egen dårlig selvhevding forårsaket av stress og / eller sykdom. Og spesielt nedkjørte mennesker må jo trives i arbeidet slik at de kan unngå å bli dårligere. Så den såkalte arbeidslinja minner meg veldig om nazislagordet «Arbeit macht frei» (oversatt: Arbeid lager frihet), bortsett i fra at arbeidslinja veldig ofte må tolkes “Kun arbeid lager frihet“. Folk blir ofte så nedkjørte av prekær boligmangel at de ofte blir tvangsinnlagt på psykiatrisk sykehus før de kanskje får tildelt en kommunal utleiebolig etter utskriving, eller en sjelden gang får offentlig lån til selveierbolig. Og om slikt skjer, så er det tydeligvis ofte gjennom at det tilfeldigvis er visse maktpersoner som kjenner pasienten, og legger hardt mot hardt mot kommunen.

Jeg tror maktledende politikerstemmer har smurt seg veldig inn med all oljen i de siste årene, slik at de glir rundt som glatte åler, og således bryr seg lite om å holde et godt samfunnsregnskap. Og for å få til et godt samfunnsregnskap, så er en nok i stor grad avhengig av å ha et godt psykososialt miljø for folk flest. Dette kan de maktledende politikerstemmer tydeligvis gjøre fordi landet har råd til det – og fordi de fleste har fått tykkere lommebok – og derfor stort sett holder kjeft. Jeg prøver derimot å formidle at jeg synes at mange har gått seg temmelig skakke med den slagsiden en altfor tykk lommebok gir – når de holder pengeverdiene så tett inntil egen kropp.