IKKE STENG UTE ENTUSIASMEN

Skrevet av Jon Vogt. På nett 10.03.2006.

Her kommer man til Aftenpostens reportasje «Nordmenn stresser mest på jobb» datert 09.10.2005. Og her i teksten «Sykefravær – myter og fakta», i fra Rådet for psykisk helse, så gies det en interessant tolkning av fakta bak det faktum at Norge tydeligvis er blant de landene som har høyest sykefravær i Europa. Den teksten er tydeligvis skrevet i 2004, men her så skriver Statistisk sentralbyrå: «Oppgangen i sykefraværet var på 2,4 prosent fra 3. kvartal 2004 til 3. kvartal 2005.» Dessuten så kan jeg henvise til min tekst «Vil vi ha et klientsamfunn?», som ble lagt ut her på denne bloggen den 29.09.2005, og som antyder at det er blitt skjøvet ut ekstra mange i fra arbeidsmarkedet, til skrekk og advarsel for de som er i jobb, kanskje spesielt på grunn av at oljepengene har gjort at vi har hatt økonomisk mulighet til det.

Så er vi da blitt verdensmestre i rotterace på grunn av dette samt på grunn av hvordan kutymen er blitt i familie- og privatlivet til folk flest her i landet? Også i rotterace da gitt, hvor alle premier som deles ut er falmet. Det er vel uansett på tide at vi i større grad prøver å få slutt på at vi hakker på hverandre, og i stedet i større grad prøver å åpne flere porter inn til gjensidig menneskelighet. Men det kan jo selvfølgelig føles både flaut og skremmende i begynnelsen for de som ikke er vant til å lytte omfattende til menneskehetens ekte følelser. Men kanskje denne teksten her kan hjelpe litt til å se det poenget bedre, for der kommer man til professor Arnulf Kolstads essay "Ta det med ro", som stod i Dagbladet den 24.01.2006. Hvis Arnulf Kolstad ikke hadde hatt en professortittel, så tviler jeg på at en norsk avis hadde turt å ta inn et så frisinnet og kontroversielt essay hvor han til og med klandrer andre professorer for at de ikke tør å frigjøre seg mer i fra det politisk korrekte. Det at Arnulf Kolstad støtter opp om langsomhet og unnvikelse når hverdagen blir for mye grå og svart, er jo egentlig bare en annen måte å støtte opp om mer gjensidig munterhet, entusiasme og lekenhet. Han skriver blant annet følgende: "Ser vi på menneskehetens historie kan vi si at dovenskapen, latskapen og ineffektiviteten har reddet arten fra utryddelse."

Så når man heretter hører at den og den bedriften går godt for tiden her i landet så kan man jo stille seg spørsmålet: Men går bedriften godt i et nasjonalt sysselsettingsregnskap og ressursregnskap? For i virkeligheten så subsidierer jo skattebetalerne visse bedrifter når jobbkutymen og sysselsettingspraksisen der gjør at mange der blir utbrente, slik at mange av disse deretter blir avhengige av offentlige trygder og støtteordninger, og når visse bedrifter forårsaker betydelige miljøødeleggelser. Men uansett så bør vel hovedfokus i denne problemstillingen være at det er vannvittig utrivelig å være utbrent og at vi ikke skal ødelegge vårt eget ressursgrunnlag?