IKKE STENG UTE ENTUSIASMEN

Skrevet av Jon Vogt. I Memo 27.04.2006. På nett 07.06.2006.

Leser med stor interesse professor i kjemi Martin Ystenes sitt innlegg i Memo nr 4 Sprøytvarsleren, hvor han resonnerer omkring homøopati. Jo jeg kan være enig i at det virker ulogisk at svært fortynnet medisin kan ha noen direkte virkning på det den er tiltenkt. Og hvis man sammenligner dette med det å drikke svært fortynnet saft, så smaker jo saften da ikke annet enn vann, og jeg antar at kroppen, gjennom evolusjon, er laget slik at energi og andre helt nødvendige næringsstoffer blir tilført kroppen i uvesentlig grad hvis det ikke foreligger i en matvare som har god smak for den som trenger disse stoffene. Og homøopati er jo heller ikke snakk om «vondt skal vondt fordrive» når man ikke kjenner noe vondt ved medisinen.

Martin Ystenes skriver: «Homøopati virker, men er det noe mer enn placeboeffekt?»

Men siden de samme pasientene ofte kommer igjen og igjen til homøopatene, samt at noen undersøkelser viser at homøopatimedisin har en svak virkning på det den er tiltenkt at den skal virke på, så mener jeg det allikevel må være noe mer enn en placeboeffekt, og ikke bare en narrepille som pasienten sier virker kun fordi pasienten er blitt fortalt av en myndighetsperson at den skal virke. Og tilleggseffekten i dette tilfellet mener jeg fremkommer ved at homøopater generelt har bedre tid til å vise omsorg for pasientene enn vanlige leger, slik at effekten derav kommer av bedret fysisk allmenntilstand gjennom forbindelsen mellom det psykiske og det fysiske hos pasienten. Derfor antar jeg at den store framveksten av homøopati i de senere årene er kommet fordi det vanlige helsevesenet i tilsvarende mindre grad har kunnet gi pasientene omsorg ved fortvilelse, på grunn av økende samlebåndshåndtering av pasientene.

Og da er vi kommet til den maktpolitiske essensen i saken. Dvs. hvorfor myndighetene ikke griper inn og stopper slik behandling når den tiltenkte effekten ikke kan vises tydelig systematisk med de mest vanlige brukte vitenskapelige metodene. Det er vel rett og slett fordi det i mange maktmiljøer i dag nærmest er bannlyst å snakke om at det er en reell forbindelse mellom det psykiske og det fysiske og ikke bare er en såkalt innbilt forbindelse.